1. Åpne-kretsspenning
Åpen-kretsspenning (UOC): Dette refererer til utgangsspenningen til en solcelle når den utsettes for en AM1.5 spektral lyskilde med en intensitet på 100 mW/cm² og utgangsklemmene er åpne-krets.
2. Kort-strøm
Short-Circuit Current (ISC): Dette refererer til strømmen som flyter gjennom solcellen når utgangsklemmene er kortslutte- og utgangsklemmene er utsatt for en AM1.5 spektral lyskilde med en intensitet på 100 mW/cm².
3. Maksimal utgangseffekt
Driftsspenningen og strømmen til en solcelle varierer med belastningsmotstanden. Spennings-strømkarakteristikken til en solcelle oppnås ved å plotte driftsspenningen og strømverdiene som tilsvarer forskjellige motstandsverdier. Maksimal utgangseffekt oppnås når belastningsmotstandsverdien er valgt for å maksimere produktet av utgangsspenningen og strømmen, og er representert med symbolet Pm. Driftsspenningen og strømmen ved disse forholdene kalles optimal driftsspenning og optimal driftsstrøm, og er representert med henholdsvis symbolene Um og Im.
4. Fyllfaktor
En annen viktig parameter for en solcelle er fyllfaktoren (FF), som er forholdet mellom maksimal utgangseffekt og produktet av åpen-kretsspenning og kort-strøm. FF: En nøkkelindikator for utgangsegenskaper for solceller, den representerer den maksimale effekten en solcelle kan levere når den opererer med optimal belastning. En større FF-verdi indikerer en høyere utgangseffekt. FF-verdien er alltid mindre enn 1. Serie- og parallellmotstander påvirker fyllfaktoren betydelig. En større seriemotstand reduserer kortslutningsstrømmen og fyllfaktoren. En mindre parallell motstand øker strømfordelingen, noe som resulterer i et større fall i åpen-spenning og en tilsvarende reduksjon i fyllfaktor.
5. Konverteringseffektivitet
Konverteringseffektiviteten til en solcelle refererer til maksimal energikonverteringseffektivitet når en optimal belastningsmotstand er koblet til den eksterne kretsen. Det er lik forholdet mellom solcellens utgangseffekt og energien som faller inn på solcellens overflate. En solcelles fotoelektriske konverteringseffektivitet er en nøkkelparameter for å måle cellekvalitet og teknisk nivå. Det er relatert til cellens struktur, koblingsegenskaper, materialegenskaper, driftstemperatur, strålingsskader fra radioaktive partikler og miljøendringer.